Jeg har en tendens til å bli litt religiøs når jeg flyr. Jeg safer meg. Sier faktisk en liten bønn. særlig rett før landing.
Frem til nylig har jeg stolt blindt på flyvemaskiner som transportmiddel, og fnyst av de som trodde de kom til å dø når flyet lettet eller ristet litt. Jeg ble faktisk også litt irritert og synes flyskrekk var mer idiotisk enn jenter som begynte å sippe når de så en edderkopp.
Jeg tror de siste hendelsene av ulykker hvor fly har vært innblandet er et resultat av denne blinde tilliten til SAS og Norwegian (Air France og KLM stoler jeg fortsatt blindt på). Det er tydelig at flere enn bare meg har vært litt for bekymringsløse i forhold til hvilke komplikasjoner som faktisk kan oppstå når man farter rundt i ett så stort og sammensatt transportmiddel.
I'm not ready to die yet. So I pray
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
åh, en mariblogg! Jippis! Jeg er også da en av dem som blindt stoler på flymskinens (og flymannens) evene til å bringe meg opp i absurd mange meters høyde OG ned igjen i et helskinnet støkke kvinne. Jeg var derimot velidg nervøs på et nattog i Kina med tanker som "tenk hvis skinnegangen plutselig bare ikke er der lengre". Driver flyselskapene med sånn derre brainwashing? Hæ? HÆ? Og du - hva med Beijing etter Paris?
Legg inn en kommentar